Svart humor

Svart humor

Galgenhumor og selvironi i fetisj-mijøet
Smia-verksted 28. april 2004

I dag finnes det egne internettsider SM (sadomasochisme) og humor. Nedenstående er en kort gjennomgang av humor gjennom 25 år hovedsakelig i det norske lærmiljøet Smia og SLM.

En må være trygg for å kunne le. Homser og lesber kan ha et vanskelig forhold til humor fordi det lett forbindes med mobbing som denne gruppen ofte har opplevd. Dette gjelder ikke minst lærlesber og lærhomser, med stigma som dobbelt uglesett minoritet i minoriteten. Mens humor har en klar helsegevinst, er latterliggjøring og mobbehumor skadelig, antagelig både for offeret og mobberen. Tegning: Karine Haaland.

Galgenhumoren og selvironien i homomiljøet generelt og fetisj-miljøene spesielt, kan være hensynsløs fordi den avspeiler lidelsen, bitterheten og selvforakten til en uglesett minoritet.

Evnen til å se seg selv utenifra er en forutsetning for humor. Ved å sammenligne den interne humoren med mer eller mindre velmenende humor fra betraktere utenifra, kan en få et interessant perspektiv på sm/fetisj-kulturen.

Mens miljøets egen humor avspeiler kulturen bygget på samtykke og likeverd, kan en utenforstående betrakter også harsellere mellom forskjellen mellom SM-ens frivillighet, og ufrivillig vold, som ofte er vanskelig å se forskjell på utenfra. Porno er ofte den utenforståendes eneste kilde til informasjon. Og den gjengir ikke forberedelsene, avtalene, kommunikasjonen mellom partene underveis og latteren etter en sm-scene.

SM-rollespill, fantasier eller scenarier kan i seg selv være mer eller mindre ubrodert, mer eller mindre humoristisk, komisk (eller skremmende) for en utenforstående. Du finner alt fra hundedressur, pottetrening og legeundersøkelse, til opptagelsesprøve, slaveauksjon eller tukthus.

Den norske tegneserieskaperen Karine Haaland er blant annet opptatt av lærhomser, hetero-SM-ere, fetisjister og sadomasochister som en del av mangfoldet i samfunnet. – Når jeg tråkker på minoritetsgrupper, tar jeg for meg det jeg oppfatter som deres styrke, sier Karine Haaland. Haalands humor bryter ned stereotyper istedet for å sementere dem. – Det er morsomt å ta utgangspunkt i SM-miljøet, sier Haaland. Jeg liker å fremstille hvordan ting lett kan gå galt. SM må være stilig og flott for å fungere, dermed er fallhøyden stor og den humoristiske kontrasten blir desto sterkere når tings skjærer seg. Samtidig er de jo egentlig ute etter at noe skal gå galt, men ikke på den måten som det gjør i mine serier.

Hos den tyske tegneseriekunstneren Ralf König er lærhomsene sentrale. Det blir kjempekomisk når masteren tar med seg slaven og kjæresten sin på McDonalds bakbundet og i fullt lærutstyr.

Trodde du forresten at lærhomser alltid har vært skinnet på hodet? I 1980 hadde mange skulderlangt hår sammen med lærantrekket (Se bildet til venstre av Svein fra 1979).

Slave av kapitalismen

I 1980 var jeg medlem av en liten homogruppe – Gruppe Lambda i Oslo. Mens jeg bodde i Tromsø, avholdt de et møte der det i sterke ordelag ble advart mot “en reaksjonær vind fra Amerika – en skummel subkkultur med sm, lær, uniformering og vold som kan virke avpolitiserende i den homofile bevegelse.” Jeg skrev brev tilbake der jeg påpekte at lærmiljøet består både av kvinner og menn, og av alle politiske nyanser. Jeg avsluttet med å poengtere at et sm-forhold i “i høyeste grad kjennetegnes av likeverdighet der begge parter deltar frivillig og har glede av det.” Etter at jeg flyttet tilbake til Oslo holdt jeg temamøte om SM i gruppen. Humor ble viktig fra første stund for å avvæpne fordommer. Jeg brukte lærbelte og klyper fra nærmeste jernvareforretning for å illustrere at sosialister ikke behøver å være slave av kapitalismen for å praktisere SM. Jeg spøkte med lærhomser som går i dyrebutikken for å prøve hundehalsbånd, og lærskrulla som prøver å forklare ekspeditøren hvorfor det er så viktig personlig å få prøve størrelsen på det største hundeburet i butikken. Gruppe Lambda ble neppe den samme etter dette møtet. I ettertid viste det seg at flere daværende Lambda-medlemmer kom ut som lærhomser 10-15 år senere. Det sier kanskje noe om at komme ut-prosessen tar lang tid. Først skal du komme ut som homo, deretter som lærhomo.

Ikke visste vi da at 1980-tallet skulle stå i hiv-epidemiens tegn med derav følgende tragedier, galgenhumor og mer åpenhet rundt ulike seksuelle uttrykksformer. Sadomasochisme ble et alternativ til usikker sex under mottoet Safe, Sane and Consensual (Sikker, sunn og samtykkende).

Jeg gikk i lær og gummi på restaurant Metropol der folk satte ny tekst til Wenche Myhres “Vi lever”. Bolla har hjulpet til å rekonstruere teksten:

Ja nå har jeg Herpes tre
og jeg er så glad for det
jeg lever

Vi går ned på utedass
for der er det større plass
vi lever

Bøy deg fram og ta imot
Her er nok til en minst en fot
Vi lever

Herpes en og to og tre
clamydia og gonore
Vi lever

For livet skal vi slåss
så lenge det går blod i gjennom oss

Ordet “blod” ble byttet ut med ” sæd” ved spesielt festlige anledninger, forteller Bolla til Smia-info på sine vanlige spøkefulle måte.

Humor kan også brukes til forsvar mot angrep utenifra. “Agurk-sommeren” 1990 overgikk media hverandre, med Dagbladet i spissen, for å skandalisere homokultur generelt og lærmiljøet spesielt. Dette ble koblet til en tilfeldig liten økning i hiv-tallene akkurat den sommeren. Trond i SLM lagde tegningen øverst til høyre på siden som kommentar til agurksommeren sett fra lærhomsenes ståsted.

Pene piker

Fordi jeg tidlig var synlig lærhomse på byen, traff jeg flere lærlesber på Metropol som etterlyste et møtested for jenter. Gutta hadde jo SLM, men jentene hadde ikke noe sted. I homodagsutgaven av månedsavisa Blikk 1991 var flere sider viet den manglende takhøyden for fetisj i lesbemiljøet. Overskriften “Pene piker pisker ikke” prydet hele forsiden.

Skandinavias Ledende Modeller

Den homofile lærklubben SLM Oslo betyr egentlig “Scandinavian Leather Men”. Tidligere styremedlem Karl Gunnar Fjellestad har harsellert med lærhomsenes “knallharde” image ved å døpe om SLM til “Skandinavias Ledende Modeller”. Kanskje poengterer vitsen det feminine som tross alt ligger i opptil timelange forberedelser før en kan gå ut på byen. For når lærtantene skal slå seg løs er ingen ting overlatt til tilfeldighetene.

Lærhomsenes iscenesettelse av egen identitet og seksuelle uttrykksform kan lett få preg av teater, karneval og maskerade, selv om det er dypt seriøst for hver enkelt. Kontrastene mellom det tøffe ytre og mer eller mindre sårbare indre, har også inspirert mange i og utenfor miljøet. Paradoksene og kontrastene ved skrulla som legger fra seg hylinga og de slappe håndleddene og stiller i fullt lærantrekk på SLM neste lørdag med rolig stemme og kontroll over hofter og håndledd, er takknemlig tema for enhver humorist.

“Lærhomser kan fantasere om nedlagte fabrikker og kjellerlokaler, men hjemme i deres statustunge hjem på beste vestkant er det parkett og homorokokko”, sa Karl Gunnar Fjellestad i en reportasje om homohumor (Blikk, mars 1993).

Likheten mellom homser i lær og fjær er kanskje større enn en først forestiller seg. Sketsjen på SLMs juleblot desember 1991 illustrerte det. Geir Morstad og Karl Gunnar Fjellestad satt på hver sin side av et speil uten glass og pyntet seg med henholdvis perler, øreringer og fjær, og kjetting, cockring og lær (“Humør-orgie på Enka”. Blikk januar 1992). Og drypp av sikrere sex-informasjon lurte i hver en krok – i samarbeid med Helseutvalget for homofile.

“Ingen ekte lærhomse uten mokkakopper”. Karl Gunnar Fjellestad i Blikk, mars 1993. 

Over ti år før norske leger begynte å bruke klovnenese som medisin overfor alvorlig syke pasienter, tok SLM i bruk grisenese som humoristisk innslag i vervekampanjen under Skeive Dager i 1991. Vi delte ut den hysteriske brosjyra “Lærlesbe avslørt”. Dette skulle bli første opptakt til Lesber i lær (1993) og Smia Oslo (1995).

Humor og selvironi kan være avvæpnende også i kampen mot hiv-viruset. I SLMs medlemsblad Lenka nr 3 1991 siteres Flettfrid Andresen i annonse for Helseutvalget for homofile: “Jei har tatt mine forholdsregler. Jei er gummiert fra bysten og ned.” Annonsen appellerer til humor og fokuserer på kondombruk. 

Fantasifulle sikrere sex-klebermerker ble svært populært under homodagene 1991. Ble benyttet i allfall fram til homodagene i 1997.

“Guud, nå steker lærtantene vafler i lærbaren”.
Kommentar på Den Sorte Enke under et SLM-arrangement. Blikk, mars 1993.

Artikkelen i Blikk om om lærhomsers intern-humor hørte jeg senere igjen på byen – denne gang i form av hets mot lærhomoer. Selvironien ble utilsiktet til latterliggjøring. Så humor kan tydeligvis slå begge veier.

SLMs medlemsblad Lenka oktober 1993: Grunnleggende folkeopplysning om kondom og glidemiddel inspirert av TV2s værmeldingsreklame. “Det finnes ikke dårlig føre, bare dårlig smørning. Bruk vannløselig glidemiddel.” “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Kle deg med gummi. Dersom alle bruker kondom ved alle samleier, dør aids-epidemien ut.”

To drag-homoer og to lærhomoer – hvorav to åpent hivpositive – fabulerte og harsellerte som nevnt over forskjeller og ulikheter mellom skruller og lærhomser i mars-utgaven av Blikk 1993. – Kom ikke å si at en ikke trenger en god porsjon humor for å skille mellom tørklekoder med ti ulike rødnyanser, ler Karl Gunnar Fjellestad. – Skruller og lærhomser er lett synlige og tar brorparten av samfunnets homohets, mener Stein. Det er både helse og terapi å godta sin natur i trygge miljøer, tilføyer nå avdøde hivpositive Stein O Breen overfor Blikk mars 1993.

I samarbeid med heteroforeningen Colorful People, arrangerte Smia tre show i 1995/96 med humoristiske innslag. Møtestedene skiftet stadig. I farten husker jeg et show vi hadde i Storgata med slaver i kjetting og lær til tonene av “Always look at the bright side of life” fra Monthy Python-filmen “Life of Brian”.

Medlemsbladet til Smia Oslo tok også opp humortradisjonen. “Når man ser slike typer, er man glad for å ha fått en normal sønn”, sier faren og ser på de to lærhomsene som sier at SM ikke er vold. Mens sønnen, ja han har allerede lært å skyte med lekepistol (Smiainfo apriol 1996).

Gi så det svir

Visste du at SM-ere også kan brukes til å selge aviser? I allfall gjorde avisa Klassekampen det i en humoristisk helsides annonse 25. januar 1997. “Kjøpe den? Jeg betaler ikke for å bli plaget. Klassekampen for deg som tåler det.” Teksten ble ledsaget av et stort bilde av en SM-er i kropps-harness, hodeharness og med brystvorteklype i hånda. Egenannonsen kom i kjølvannet av en langvarig SM-debatt mellom Smia/LLH og kvinnegruppa Ottar i Klassekampens spalter. Under mottoet “Gi så det svir” samlet Smia i 1996 moralsk og økonomisk støtte fra AKP til Fridemokratene til de homofile SM-erne som ble fengslet i den britiske Spannersaken. https://www.smia-oslo.no

I Blikks novemberutgave 1998 deltok Smia-lesbene Anne-Synnøve og Tone (Eric) i en fem-siders innblikk-reportasje om lesber og sm. “SM – en sexy diagnose”, prydet hele forsiden på bladet. Tittelen henspeiler på at sadomasochister, fetisjister og transvestitter de eneste gruppene i homomiljøet som fremdeles har en psykiatrisk diagnose på grunn av sin seksuelle orientering etter at homofili-diagnosen ble fjernet i USA i 1973 og har vært ute av bruk i Norge siden 1977. Se nettsidene til LLHs Diagnoseutvalg, som jobber for å avskaffe disse.

I 2000 lagde Smia et orspill på Ole Brumm i sin sikrere sex-annonse for Helseutvalget for homofile: “Lær eller gummi – Ja takk begge deler”.

Lærhomsenes mørkerom har sin egen stemning og atmosfære der man ikke snakker alt for mye. For en tid tilbake satte et medlem av SLM meg på en hysterisk komisk tanke. Alle blir vi jo eldre. Tenk deg SLMs mørkerom tilrettelagt for rullestol med rullestolheis opp den bratte trappen. Mellom andreaskort og bondagebur ser du eldre lærhomser som cruser rundt med rullatorer foran seg. Kanskje kan vi få en av våre medlemmer til å tegne den situasjonen også?

Dette foredraget ble holdt på Smia-verkstedet 28. april 2004. Men det er ikke første gangen vi har humor på Smia. På siste møte før jul hadde medlemmene tatt med seg dagligdagse redskaper fra kjøkkenskap osv som kan brukes i en sm-sammenheng. Det ble en fornøyelig kveld med slave innpakket i glad pac og demonstrasjon av hva julens remedier som julelys og pepperkakeformer kan benyttes til .

Svein Skeid