Konservativ menneskerettsdomstol

Konservativ menneskerettsdomstol

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, der Storbritannia fikk støtte av 11 mot 7 medlemmer, er en konservativ instans som senest i februar 2002 stemte ned homofile og lesbiskes likerett til adopsjon. Ettersom domstolen kun bekrefter britiske myndigheters rett til vedta sine egne lover, er det lite sannsynlig at avgjørelsen vil føre til endringer i andre lands lovgivning.

Av Svein Skeid, Smia-Oslo

En rekke fetisjister og sm-ere har mistet jobben etter vilkårlig fengsling og uthengning overfor arbeidsgiver eller engelske tabloidaviser i kjølvannet av spannersaken. Dr C Z (59) er et eksempel på det. Som en av de opprinnelig tiltalte mistet han både jobb og levebrød på grunn av rettssaken, selv om fengselstraff ble frafalt.

Grønt lys for polititerror
Nesten umiddelbart etter høyesterettsdommen i 1993 startet polititerror og sex-trakassering mot medlemsklubber, sikrere sex-organisasjoner og private hjem. Selv om politiet ikke finner ulovligheter i sine rassiaer, skandaliserer de ofrene slik at vedkommende mister jobb og levebrød uten noen lov og dom.

Politiet måtte betale erstatning
Først ut var politiet i Hoylandswaine i Nordengland. 26 polititjenestemenn stormet i mai 1993 en privat privat fetisjfest med 38 gjester kledd i lær, gummi og bondageutstyr mens de satt og drakk kaffe og spiste kaker. Tiltross for at ingen ulovlige forhold ble avdekket ble samtlige gjester anholdt for brudd på den engelske loven som forbyr menn å ha sex privat dersom mer enn to personer er tilstede (“gross indecency”). 15 av mennene gikk senere til sivilt søksmål mot politiet og vant saken. South Yorkshirepolitiet måtte betale rassiaofrene 400.000 kroner i erstatning for feilaktig pågripelse og frihetsberøvelse.

Liberty: “Sjokkerende krenkelse av privatlivet”
Homofile grupper og borgerrettighets- organisasjoner har fordømt rassiaen som “en sjokkerende krenkelse av homofile menns privatliv”. Menneskerettighetsorganisasjonen “Liberty” sier til Pink Paper at “Hva samtykkende voksne gjør privat er deres egen sak. Vi har vært svært bekymret for at Spanner-kjennelsen skulle gi politiet påskudd for ytterligere trakassering av homofile menn, og denne siste hendelsen har bekreftet våre verste forutanelser.

Tilfellet Jock Martin
Neste terror-offer var privatskolelærer Jock Martin i 1993. Under påskudd av å lete etter barneporno, gjennomførte politiet i Hertfordshire en husundersøkelse hos Martin, som var formann i fetisjklubben London Blues. Intet ulovlig materiell ble funnet og ingen tiltale reist. Derimot gjorde politiet videoopptak i Martins soverom, der sengen var forberedt for bondage-leker. Politiet viste filmen på Martins arbeidsplass og dermed ble også han sosialklient.

Foreningsforbud
Vinteren 1996 angrep politiet de idéelle foreninger som har anket Spannerdommen inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Metropolitan-politiet fant heller ikke denne gang noen straffbare forhold, men oppnådde allikevel sin hensikt; Ved å skremme klubbeiere fra utleie, vil man hindre fetisj- og sm-foreninger vanlig forenings- og møtefrihet, slik homofile opplevde i Norge for over 40 år siden.

Heteroer frifunnet – homoer dømt
Den heteroseksuelle Wilson-dommen fra februar 1996 viser dessuten at det engelske samfunns moral bare er “truet” når det gjelder homoseksuelle sadomasochister. Heteroseksuelle Wilson ble frifunnet i engelsk appellrett, mens spannerhomsene ble dømt for samtykkende sm-sex mellom likestilte voksne parter i private hjem. I likhet med spannerhomosaken ikke bare deltok fru Wilson frivillig, men tok også selv initiativ til de aktuelle aktivitetene. Verken i spannersaken eller Wilsonsaken var personer påført varig skade eller trengte medisinsk behandling. Allikevel ble heterofile Wilson frifunnet, mens spannerhomoene ble dømt i engelsk høyesterett og deres samtykke og frivillige medvirkning ble ansett som irrelevant!

Ikke akkurat revolusjonens fortropp
Europadomstolen, som springer ut av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fra 1950, er en politisk rettsinstans som legger stor vekt på ikke-innblanding i medlemslandenes affærer og fokuserer lite på individuelle menneskeretter. Den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter er en komplisert og konservativ traktat. Dessverre er kommisjonen og domstolen heller ikke akkurat revolusjonens fortropp. I 1980-årene dømte kommisjonen til fordel for lover som fullstendig forbød homoseksualitet. Domstolen satte til side avgjørelsen, men mente allikevel av ulik seksuell lavalder var akseptabelt. Senest i februar 2002 nektet Strasbourgdomstolen Europeiske myndigheter å la homofile få adoptere barn på grunnlag av seksuell legning.

Det er viktig å være klar over at fordi Strasbourgdomstolen kun bekreftet britiske myndigheters rett til vedta sine egne lover, er det lite sannsynlig at dommen i Europadomstolen vil føre til endringer i andre lands sm-lovgivning. All sm er heller ikke ulovlig i Storbritannia – bare de typer aktiviteter som innebærer smerte eller fører til merker/arr.

Ærespriser
Roland Jaggard, Tony Brown og Colin Laskey mottok i 1996 “the Sexual Freedom Campaigners of the Year” award – for sin nesten ti år lange innsats for grunnleggende fetisj- og sm menneskerettigheter. Sistnevnte post mortem etter at han døde av hjerteattakk i mai 1995.

Lærhomser mot aids
Verden blir aldri den samme etter den ti år lange Spannerprosessen. Vi vet mer om hvem som er våre fiender og hvem som viser oss solidaritet. Aller mest så vet flere enn noensinne at de ikke lenger behøver å være alene med sine drømmer og kjærlighet. Det er ikke bare undertegnede som fant kjærligheten mellom lenkene i den gamle lærbaren på Den Sorte Enke. Om vi ikke visste det fra før, har en offentlig oppnevnt britisk lovkommisjon dokumentert at lærmiljøer har en viktig sosial og helseforebyggende funksjon – ikke minst for å forebygge hiv og aids.