Humor og solidaritet i Spannersaken

Humor og solidaritet i Spannersaken

Hundre år etter rettsaken mot Oscar Wilde kriminaliserte Storbritannia som eneste land i Europa sikker, ansvarlig og samtykkende sm-sex mellom homofile likeverdige parter. Heteroseksuelle sadomasochister ble frifunnet for tilsvarende aktiviteter.

Av Svein Skeid, Smia-Oslo

I en situasjon der vold mot og drap av engelske lær- og sm-homser aldri har vært grovere og mer omfattende, dømte den engelske stat ofrene for samfunnets vold. Uavhengig av personlig preferanse eller sympati dreier spannersaken seg om kvinner og menns rett til å bestemme over egne liv, retten til å definere vår kjærlighet på egne premisser, retten til egen kropp og seksualitet og retten til å være forskjellig, krav som homobevegelsen og kvinnebevegelsen alltid har kjempet for.

Sterk solidaritet
For Smia og undertegnede ble spannerkampanjen like mye en kamp om heterofile fetisjisters fordommer mot homofile, som homofiles fordommer mot fetisjister og sm-ere. Selv om de prisbelønnede Spanner-gutta ble dømt under dissens 3:2 i engelsk høyesterett og tapte anken med knapt flertall 11:7 i Strasbourg-kommisjonen, klarte norske Smia i 1996 å samle økonomisk og bred folkelig moralsk støtte fra AKP til Fridemokratene. SLM-Oslo fikk også gjennom viktige vedtak i den europeiske lærbevegelsen ECMC, slik at flere klubber startet fundraising og solidaritetsarbeid overfor de spannerdømte.

Spanner som Stonewall
Dommene i den engelske Spanner-saken, fikk dermed motsatt resultat av det patriarkene i britisk sedelighetspoliti og høyesterett regnet med da de ødela livene til hundrevis av lærhomser og sm-ere i rettsmassakre og årelang forfølgelse. Begrepet “Spanner” har i dag samme betydning for lærhomser, som Stonewall har for lesber og homser generelt. Aldri har båndene mellom seksuelle minoriteter vært sterkere enn i dag, og de britiske fengselsdommene har ført til et tettere samarbeid mellom homofile og heterofile fetisjister verden over.

Klikk på bildet for større og mer detaljert versjon

Ikke uten humor
Allikevel er ikke den groteske Spannersaken uten humor. Annonsen til venstre viser avisa Klassekampens kommentar til Spanner og sm-debatten i form av en egenannonse 25. januar 1997: “Klassekampen, dersom du tåler det.” Da hadde blant andre Smia og undertegnede sammen med LLH produsert et ti-talls kronikker og innlegg i debatten om Spannerhomser og sm.

Dommen hindrer hiv-forebygging
I spannersaken ble de dømtes samtykke erklært irrelevant av en dommer som glorifiserte sin egen private moral og regnet med at han hadde den engelske opinionen på sin side. En offentlig oppnevnt engelsk lovkommisjon foretok etter dette en omfattende høringsrunde blant juridiske, medisinske aktører og den offentlige opinion, som viser at folk flest anser spannerdommene som en overgrep mot privatlivets fred.

Den ti år lange spannerprosessen har ifølge Lovkommisjonens rapport – som er bestilt og publisert av Det britiske innenriksdepartementet – gjort seksuelle minoriteter mer utsatt for usikker sex.

Kommisjonens “Consultation Paper No 139”, som er den mest omfattende og detaljerte offisielle kartlegging som noen gang er foretatt av fenomenet sadomasochisme etter en omfattende høringsrunde blant juridiske, medisinske aktører og opinionen, dokumenterer at Spannerprosessens kriminalisering og forfølgelse har vanskeliggjort forebyggende sikrere sex-arbeid overfor gruppen fetisjister, lærhomser og sm-ere (kap. 10.25 og 10.38).

Til tross for at fetisj- og sm-sex ikke i seg selv er noen vesentlig faktor for hiv-smitte (kap. 10.27), fører kriminaliseringen til at sm-ere går under jorden og blir utilgjengelig for informasjon både i forhold til personlig sikkerhet, sikrere sm-teknikker, samt informasjon for å forebygge hiv-smitte.

Folk er blitt mer redd for å spørre om informasjon om sikrere sex – både mht hiv-smitte og om sikrere sm-teknikker. Sm-ere er også blitt mer redde for å oppsøke lege eller sykehus dersom de har problemer. (kap. 10.38)

Svekket rettssikkerhet
Spannerdommen har også svekket gruppens rettssikkerhet fordi mange ikke tør oppsøke politiet hvis de opplever overgrep mot seg selv eller andre. Dommen åpner også for utpressing mot alternative seksuelle minoriteter slik homoseksuelle ofte opplevde tidligere. Også innen politiet opplever en spannerdommen som et hinder for etterforskning av Storbritannias mange mord på homofile menn fordi lærhomser som sitter med viktig informasjon, ikke oppsøker politiet i frykt for selv å bli tiltalt etter den nye spanner-loven. (kapittel 10.40).

Innenriksdepartementets rapport avslutter med å slå fast at at samtykkende sm-sex også i Storbritannia bør være lovlig på linje med andre europeiske land. Etter lovkommisjonens forslag ville spannerprosessen aldri funnet sted. 

Lovkommisjonens 300 sider lange rapport koster 21 pund og kan bestilles fra Innenriksdepartementet som har adresse: HMSO PO Box 276, London SW8 5DT, England.