Hvorfor bli Smia-medlem?

Hvorfor bli Smia-medlem?

Fordi vi mister jobbene våre. Fordi barn blir tatt fra oss. Fordi politi og media trakasserer oss. Fordi vi blir kalt psykopater og overgripere. Fordi lær- og sm-lesber sjikaneres og usynliggjøres av medsøstre. Fordi vi ikke kan anmelde overgrep av frykt for politisjikane. Fordi vi blir opplært til å forakte oss selv. Fordi vi drives til selvmord.

Fordi vi trenger et trygt fellesskap. Fordi vi vil bestemme over egne kropper. Fordi vi vil lære sikrere sex og trene sikrere sm-sex uten å frykte forfølgelse.

Fordi vi ikke vil leve i skapet. Fordi vi vil være åpne. Fordi stadig flere av oss kommer ut. Fordi vi ikke vil bli tvunget tilbake til skam og isolasjon. Fordi åpenhet er eneste middel mot fordommer. Fordi vi nekter å være redde.

Fordi fetisj/sm er vår legning og identitet. Fordi det er vår kjærlighet. Fordi det er vår seksualitet. Fordi vi er stolte.

Smia – hva da?
Smia er en ikke-kommersiell gruppe for lesber, homser og bifile med interesse for fetisj og sm.
Erkjennelse av egen sm-seksualitet er grunnleggende for identitet, velvære og personlig helse.
Smia er én av hundrevis av foreninger Europa rundt som driver identitetsskapende og forebyggende helsearbeid overfor egne medlemmer og omverdenen. Smia arrangerer uformelle møtekvelder (verksteder) og temakvelder onsdager én gang i måneden der vi formidler teoretiske og praktiske kunnskaper om og holdninger til sm og ulike erotiske rollespill. Foredrag, demonstrasjoner og øvelser kan gi kunnskap og trygghet til sikrere sex og sm/bondage-teknikker og gir mulighet til utveksling av erfaringer om sm-samspillets fysiske og psykiske sider.

SM – hva da?
Sm/sadomasochisme er liksom annen helsebringende sex en ressurs som frigjør energi og personlig overskudd.

Sm er et gjensidig rollespill om dominans og underkastelse mellom frivillige parter med sammenfallende seksuell interesse eller orientering. Tempo, retning, intensitet og grenser bestemmes av balansen mellom lyst og smerte i fortløpende kommunikasjon mellom partene. Sm-slaven har det siste ordet i kraft av et på forhånd avtalt stoppsignal.

I puritansk tradisjon reduseres sm-ere og fetisjister til kun seksuelle individer, (“motefenomen”, skandale, “vold”, “porno”), for å kamuflere det grunnleggende likeverdighetsaspektet ved sm samt det forhold at seksuell orientering og preferanse former vårt språk, vår kultur, historie og identitet.

Lærhomser, lærlesber, sm-homser og sm-lesber utsettes i dag for de samme hersketeknikker som homofile generelt har måttet utholde i årtier. Vår seksualitet latterliggjøres og fordømmes, mens menneskene og ofrene for trakasseringen glemmes og overses. Verst er det å møte sjikane i egne rekker. Men også fagfolk som en skulle tro hadde mer enn nok med å ivareta folks helse, bruker tradisjonelle undertrykkelsesmekanismer til å underminere seksuelle minoriteters selvfølelse. Endog menneske-rettighetsdomstolen i Strasbourg brukte i 1997 velkjente fraser som “umoral”, “forføring”, “korrupering” og “helseskadelig” og for å bekjempe sm-eres verdighet, likeverd og frihet fra forfølgelse.

Men dommene i den engelske Spanner-saken, har fått motsatt resultat av det patriarkene i britisk sedelighetspoliti og høyesterett regnet med da de ødela livene til hundrevis av lærhomser i rettsmassakrer og årelang forfølgelse. Ordet “Spanner” har i dag samme betydning for lærhomoer og sm-ere, som Stonewall har for lesber og homser generelt. Aldri har båndene mellom sm-ere vært sterkere enn i dag, og de britiske fengselsdommene har ført til et tettere samarbeid mellom homofile og heterofile sadomasochister verden over.

Spannerkampanjen til lille Smia fikk økonomisk og moralsk støtte fra en samlet homobevegelse, fra menneskerettighets-grupper, fagforeninger, livssyns, kvinne-organisasjoner og politiske partier med flere hundre tusen medlemmer fra høyre til venstre i det politiske landsskapet.